De første datamaskinene og begrepet applikasjon
Historien om apper starter lenge før smarttelefonene ble oppfunnet. Allerede på 1950-tallet begynte IBM å bruke ordet applikasjon for å beskrive spesifikke programmer som kjørte på stormaskiner. Disse programmene var laget for å løse konkrete oppgaver som lagerstyring eller økonomisk rapportering. På den tiden fantes det ingen skjermer eller mus, og brukerne kommuniserte med maskinene gjennom hullkort og kompliserte kommandolinjer. Likevel var dette starten på noe revolusjonerende. For første gang kunne bedrifter automatisere rutineoppgaver og spare enorme mengder tid. Begrepet applikasjon ble dermed etablert som en betegnelse på programvare med et bestemt formål, i motsetning til operativsystemet som styrte maskinvaren.
1960-tallet og fremveksten av generell programvare
I løpet av 1960-tallet ble datamaskiner mer tilgjengelige for store selskaper og offentlige institusjoner. Utviklingen av den første generelle programvaren, som Project Planner, gjorde det mulig å utføre avanserte matematiske beregninger og databehandling. Disse programmene var fortsatt store og krevde spesialiserte operatører, men de la grunnlaget for det vi i dag kjenner som applikasjoner. Det var også i dette tiåret at programmeringsspråk som COBOL og FORTRAN ble utbredt, noe som gjorde det enklere å skrive programvare for ulike formål. Selv om begrepet app ennå ikke var i vanlig bruk, var konseptet med en dedikert programvare for en spesifikk oppgave godt etablert.
1970-tallet og personlige datamaskiner
1970-tallet markerte et vendepunkt med introduksjonen av de første personlige datamaskinene, som Apple II og IBM PC. Utviklingen av operativsystemer som CP/M og senere MS-DOS gjorde det mulig for vanlige mennesker å kjøre programmer uten å være dataeksperter. Ordet applikasjon ble nå vanlig for å beskrive programvare designet for spesifikke brukeroppgaver på personlige maskiner. Tekstbehandling, regneark og enkle databaser ble de første virkelige appene for massemarkedet. Visepresidenten i Apple, Steve Jobs, så tidlig potensialet i å gjøre datamaskiner til verktøy for kreativitet og produktivitet, ikke bare for store selskaper. Dette tiåret la grunnlaget for programvareindustrien slik vi kjenner den i dag.
1980-tallet og app-begrepet blir allemannseie
På 1980-tallet ble begrepet applikasjon for alvor en del av dagligtalen. Med fremveksten av grafiske brukergrensesnitt, først med Macintosh og senere med Windows, ble apper mer intuitive og tilgjengelige. Programmer som WordPerfect, Lotus 1-2-3 og Photoshop definerte hva en applikasjon kunne være. Det var også i dette tiåret at ideen om å selge programvare i esker i butikker ble standard. Forbrukerne kunne nå kjøpe apper for alt fra regnskap til spill, og installere dem på sine egne datamaskiner. Dette var en enorm endring fra stormaskinenes tid, der programvaren var skreddersydd for hver enkelt bedrift.
1990-tallet og de første mobilappene
1990-tallet brakte med seg de første forsøkene på mobile applikasjoner. I 1993 lanserte IBM Simon, som regnes som verdens første smarttelefon. Den hadde innebygde apper som kalender, notatblokk og adressebok, men manglet muligheten til å installere tredjepartsprogrammer. Samtidig dukket de første elektroniske katalogene for programsalg opp, som Electronic AppWrapper i 1991. I 1996 åpnet SUSE den første offisielle nettbutikken for programvare. Mot slutten av tiåret ble Snake-spillet på Nokia-telefoner en global sensasjon og det første eksemplet på en mobilapp som nådde ut til millioner av brukere. Dette viste at det fantes et stort marked for enkle apper på mobile enheter.
2007 og iPhone-revolusjonen
Året 2007 forandret alt. Apple lanserte iPhone, en enhet som kombinerte en telefon, en musikkspiller og en internettkommunikator i ett. Steve Jobs presenterte den som en revolusjon innen mobil databehandling. iPhone hadde et berøringsfølsomt grensesnitt og en nettleser som kunne vise hele nettsider, men i starten kunne bare Apple selv utvikle apper til den. Likevel la iPhone grunnlaget for en helt ny måte å tenke på apper. Plutselig var ikke apper lenger bare noe man brukte på en datamaskin, men noe man hadde i lommen til enhver tid. Dette åpnet for en enorm kreativitet og innovasjon blant utviklere over hele verden.
2008 og appbutikkenes tidsalder
I 2008 tok utviklingen et gigantisk sprang. Apple åpnet App Store, og Google lanserte Android Market, som senere ble til Google Play. Dette var de første sentraliserte plattformene der utviklere kunne distribuere apper direkte til brukere over hele verden. Plutselig ble det enkelt for alle å laste ned og installere apper med et par trykk. Dette demokratiserte programvareutviklingen og førte til en eksplosiv vekst i antall tilgjengelige apper. Små uavhengige utviklere kunne nå konkurrere med store selskaper, og brukerne fikk tilgang til et hav av verktøy, spill og tjenester. Appbutikkene endret for alltid måten vi oppdager, kjøper og bruker programvare på.
Viktige milepæler i apphistorien
For å oppsummere de viktigste hendelsene i appenes historie, kan vi se på en kronologisk oversikt over de mest sentrale øyeblikkene.
- 1950-tallet: IBM bruker begrepet applikasjon for første gang om programmer på stormaskiner.
- 1960-tallet: Første generelle programvare som Project Planner blir utviklet for store datamaskiner.
- 1970-tallet: Personlige datamaskiner som Apple II og IBM PC gjør apper tilgjengelige for forbrukere.
- 1980-tallet: Begrepet applikasjon blir vanlig, og grafiske brukergrensesnitt gjør apper enklere å bruke.
- 1993: IBM Simon lanseres som verdens første smarttelefon med innebygde apper.
- 1996: SUSE åpner den første offisielle nettbutikken for programvare.
- 2007: Apple lanserer iPhone og innleder den mobile revolusjonen.
- 2008: Apple App Store og Google Android Market åpner, og app-økonomien eksploderer.
En sammenligning av tidlige og moderne apper
For å forstå hvor langt vi har kommet, kan vi sammenligne de første appene med dagens avanserte applikasjoner. Tabellen under viser noen sentrale forskjeller.
| Egenskap | Tidlige apper (1950-1990) | Moderne apper (2008-i dag) |
|---|---|---|
| Plattform | Stormaskiner og personlige datamaskiner | Smarttelefoner, nettbrett og skybaserte tjenester |
| Distribusjon | Hullkort, disketter og CD-ROM | Digitale appbutikker som App Store og Google Play |
| Brukergrensesnitt | Kommandolinje og enkle tekstskjermer | Berøringsskjermer, stemmestyring og kunstig intelligens |
| Målgruppe | Bedrifter og spesialister | Alle med en smarttelefon |
| Oppdateringer | Sjeldne og kompliserte | Hyppige og automatiske via nettet |
Hvordan apper har forandret samfunnet
Utviklingen av apper har hatt en enorm innvirkning på hvordan vi lever, jobber og kommuniserer. I dag bruker vi apper til alt fra banktjenester og helseovervåking til sosiale medier og underholdning. Apper har gjort det mulig å jobbe hvor som helst, bestille mat med et par trykk og holde kontakten med venner og familie på tvers av kontinenter. De har også skapt helt nye næringer, som deleøkonomi og mobilspill, og har gitt små bedrifter muligheten til å nå et globalt publikum. Samtidig har apper ført til utfordringer knyttet til personvern, skjermtid og avhengighet, noe som viser at teknologien har både positive og negative sider.
Fremtiden for apper
Når vi ser fremover, er det tydelig at apper vil fortsette å utvikle seg. Kunstig intelligens, utvidet virkelighet og tingenes internett er trender som allerede former neste generasjon applikasjoner. Apper blir stadig mer intelligente og tilpasset den enkelte brukerens behov. Samtidig ser vi en utvikling mot såkalte superapper, som samler flere tjenester i én plattform, slik vi allerede ser i Asia med apper som WeChat. Uansett hva fremtiden bringer, vil apper forbli en sentral del av vår digitale hverdag, og historien om deres opprinnelse minner oss om hvor raskt teknologien kan forandre verden.
Referanser
Kildene for denne artikkelen inkluderer informasjon fra Showmetechs tidslinje over apper, som gir en detaljert oversikt over utviklingen fra IBM Simon til App Store. Du kan lese mer på Showmetech. Videre har Scribd-dokumenter om applikasjoners historie og utviklingen av mobile apper bidratt med viktige detaljer om tidlige smarttelefoner og programvarekataloger. Se for eksempel Scribd for en kortfattet historie. Disse kildene gir et solid grunnlag for å forstå hvordan apper har utviklet seg fra enkle stormaskinprogrammer til de avanserte verktøyene vi bruker i dag.
